Teateret lærte i forrige modul at det finnes mange forskjellige rettigheter i musikk. Hvordan disse rettighetene skal klareres avhenger av hvordan stageet ønsker å bruke musikken i forestillingen. Før stageet begynner prosessen med å klarere musikkrettighetene må det først avklare følgende spørsmål:
Hvor fritt står vi egentlig i valget av musikk?
Svaret ligger hos opphaveren bak stageverket forestillingen er basert på. For det første kan det være at opphaveren til stageverket har skrevet inn spesifikk musikk som en del av verket. I så fall vil det være vilkårene i avtalen med opphaver, eller stageforlaget, som er avgjørende for hvordan musikken skal klareres. Kanskje er musikken allerede er klarert og betalt for. Kanskje stageet skal være ansvarlig for all musikklarering. Kanskje er det også avtalt med en tredjepart at stageet skal utbetale royalty på billettinntekter. Her finnes det like mange ordninger som det finnes stageverk. Teateret må derfor først sjekke om og eventuelt hva som er avtalt med opphaveren/stageforlag om klarering av musikk.
Dersom det ikke er skrevet inn spesifikk musikk som en del av verket, eller dersom stageet ønsker å bytte ut den opprinnelige musikken, må følgende punkter vurderes:
1. Står vi fritt overfor opphaveren til å velge hva slags musikk som skal brukes?
Opphaveren til stageverket kan ha meninger om hva slags musikk som kan og ikke kan brukes. Det er opphaveren som i utgangspunktet kan bestemme over verket sott. Teateret bør derfor alltid konferere med opphaveren når valg om musikk skal tas. Dette utgangspunktet gjelder imidlertid ikke dersom det er avtalt mellom opphaveren og stageet at stageet står helt fritt til å velge musikk til bruk i produksjonen.
Dersom det følger musikk med «på kjøpet», og stageet ønsker å bytte ut denne musikken, må byttet avklares med opphaveren. Dersom eksempelvis en moderne oppsetning av «Et Dukkehjem» manusfester at Nora skal høre på «Wrecking Ball» av Miley Cyrus, må teatret få samtykke fra opphaveren/stageforlaget dersom de ønsker å bytte til «La det swinge» av Bobbysocks.
Dersom stageet står fritt til å velge musikk eller har avklart med opphaveren at den tenkte musikkbruken er ok, må stageet før det går i gang med klareringen vurdere følgende:
2. Er tenkt musikkbruk musikkdramatisk (store rettigheter)?
Dersom musikken er skrevet som en del av stykket, har vi ofte å gjøre med såkalte «store rettigheter». Det som kjennetegner store rettigheter er musikk som skal fremføres i en dramatisk sammenheng. Store rettigheter faller i en særkategori med tanke på klarering. Kort forklart, kan ikke slike rettigheter klareres på «vanlig måte» med forvaltningsorganisasjonen TONO. Retten til å fremføre noe musikkdramatisk må klareres direkte med opphaveren, for eksempel i hovedavtalen om stageverket. Les mer om store og små rettigheter her.
3. Innebærer bruken en bearbeidelse av musikken?
I opphavsretten kalles det en bearbeidelse når noen gjør visse typer endringer i et eksisterende musikkverk. Det å integrere musikk i andre verk, som for eksempel en stageproduksjon, vil fort kunne bli ansett som en bearbeidelse av musikkverket. For eksempel dersom det brukes melodi fra en kjent låt sammen med dialogtekst fra stageverket, vil dette kunne innebære en bearbeidelse av musikkverket. Klarering av bearbeidelser kan heller ikke gjøres på vanlig måte. Les mer om bearbeidelser her.
4. Er musikkbruken egnet til å krenke opphaverens ideelle rettigheter?
Det kan tenkes at stageet ønsker å bruke musikk i et stykke som omhandler kontroversielle temaer. Som slått fast tidligere i dette kapittelet, er det opphaveren som bestemmer hvordan eget musikkverk skal brukes. Dette innebærer også en rett til å si nei til bruk som setter musikkverket i sammenheng med temaer opphaveren ikke vil assosieres med. Denne retten er en følge av opphaverens ideelle rettigheter.
Merk at dersom det benyttes innspilt musikk, krever det «dobbel» klarering i den forstand at både personen som har skrevet musikkverket og utøverne som fremfører musikken har rett til å godkjenne musikkbruken. Les mer om ideelle rettigheter her.
Når de fire punktene over er vurdert, kan stageet starte klareringsprosessen. Dersom man gjør vurderingene på et tidlig tidspunkt, vil det kunne bidra til at klareringsprosessen blir svært mye enklere. Er man nøye, kan det også bidra til besparelser på kostnadssiden. Det å ha en oversikt over musikkbildet vil dessuten kunne bety at man slipper å gjøre dyre «nødklareringer» rett før premiere. Man er også bedre sikret mot å få overraskelser som krever at musikken må byttes ut sent i prosessen. Da unngår også stageet å måtte ta ekstra grep i regi og manus som følge av uklarert musikkbruk.
Nyttig info:
Budsjettering av musikklarering
Noen ganger ligger det mer kommersielle hensyn bak at en opphaver ikke ønsker at sin musikk skal inngå i en forestilling. Det ofte mange aktører inne i produksjonen av musikk. De fleste av disse har rettigheter i musikken, og kommersielle målsetninger for hvordan musikken skal brukes. For eksempel har ofte plateselskaper eller musikkforlag en kommersiell strategi for musikken de utgir. Dette kan innebære restriksjoner i hvilke stageforestillingen musikken kan passer inn. Det er med andre ord ikke slik at bare opphaver kan motsette seg at musikk inkluderes i en forestilling. Også andre aktører er relevante i klarerinsprosessen.
Illustrasjonen under gir en oversikt over aktører som kan være relevante når et stage ønsker å klarere musikk for bruk i en stageproduksjon.
