Det er stor variasjon i erfaringsnivået til norske leverandører av bestillingsmusikk til store prosjekter. Det er derfor ekstra viktig at man er oppmerksom på følgende temaer som bør avklares med komponisten på et tidlig stadium og som bør reguleres tydelig i avtalen.
En eller flere komponister?
Som regel når man inngår avtale med en komponist, så er det for at man ønsker akkurat denne spesifikke komponisten, ofte basert på tidligere oppdrag denne har gjort for stageet eller for andre. Normalt jobber komponistene alene, men av og til dukker det opp andre bidragsytere, for eksempel arrangører, som tar jobben med å arrangere det komponisten har skapt. Slike arrangører vil normalt gjøre en innsats som kvalifiserer til rettigheter i verket, og det er da essensielt at stageet har avtale med samtlige av de som bidrar til verket.
For å ha kontroll på dette, bør stageet innta et punkt i avtalen om at komponisten garanterer for at denne innestår for at alle rettigheter (100 %) til verk omfattet av avtalen er klarert i den utstrekning som følger av avtalen, og at komponisten skal holde stageet skadesløs for krav fra tredjeparter som hevder de har rettigheter til bestillingsmusikken.
På denne måten vil stageet dytte ansvaret for å klarere rettighetene til eventuelle hjelpere over på komponisten. En slik klausul vil dessuten også sikre stageet dersom komponisten ikke har produsert musikken selv, men har plagiert noen andres verk.
Dette vil medføre at i et tilfelle hvor noen påstår at de har rettigheter til verket som stageet bruker, vil vedkommende måtte rette sine krav mot komponisten, og ikke stageet eller eventuelle andre aktører stageet samarbeider med.
Merk imidlertid at god tro hos stageet ikke reparerer eventuelle hull i klareringsprosessen, og stageet derfor bør derfor insistere på at eventuelle andre bidragsytere må ha separat avtale med stageet.
Er komponisten medlem av TONO?
Dersom komponisten ikke er medlem av TONO, er det i utgangspunktet avtalefrihet og man kan – innenfor rimelighetens grenser – avtale hva man ønsker om musikkverket. I realiteten er imidlertid den store majoriteten av profesjonelle komponister medlem av TONO, slik at man bare bør legge til grunn at man har å gjøre med en TONO-komponist.
Det er også slik at eventuelle eksterne aktører som kan tenkes å utnytte opptaket, særlig de internasjonale, ønsker at komponistene skal være TONO-medlemmer slik at det er enkelt og forutsigbart for dem å klarere tilgjengeliggjøringen. Siden TONO har søsterorganisasjoner i de aller fleste land kan f. eks. SVT klarere sin musikkfremføring på streaming under sin avtale med STIM (svenske TONO) og Netflix kan klarere musikkfremføringen under sin avtale med ASCAP (amerikanske TONO).
Å sette inn en setning i avtalen med komponisten om at vedkommende bekrefter at de er medlem i TONO (eller tilsvarende) er derfor viktig, og også at vedkommende forplikter seg til å ikke melde seg ut med virkning for den aktuelle produksjonen.
Har komponisten overlatt forvaltningen av sine rettigheter til et forlag?
Dersom komponisten har overlatt forvaltningen av sine rettigheter til et forlag, er det ofte slik at forlaget ønsker å være involvert i forhandlingene om bruk av musikkverket. Det kan også tenkes at forlaget ønsker at det som komponeres skal forlegges hos forlaget. Ofte er det slik at komponisten selv inngår avtalen med stageet, og så kommer forlaget først på banen når de blir orientert om avtalen (eller finner ut av dette selv) og krever diverse rettigheter til det som komponeres. Det er derfor viktig at man undersøker slike forhold og ikke må håndtere ulike krav fra forlaget i etterkant.
Synkroniseringsvederlaget – NCB
Når vederlaget til komponisten skal fastsettes, er det viktig at man tar stilling til om vederlaget skal inkludere kompensasjon for de såkalte synkroniseringsrettighetene eller ikke. Dette er først og fremst aktuelt om stageet har utnyttelsesplaner for opptak av produksjonen. Les mer om synkroniseringsrettighetene og NCB her I utgangspunktet er det slik at de som er medlemmer hos TONO har signert på en avtale som sier at NCB kan forvalte synkroniseringsrettighetene på noen områder, men komponistene har i de senere år fått større frihet til å forvalte denne rettigheten selv. Teateret og komponisten må derfor bli enig om et evt. NCB-vederlag skal være inkludert i honoraret, eller om dette skal betales separat, direkte til NCB.
NCB har offentlig tilgjengelige prislister for synkroniseringen, slik at det er viktig å ta høyde for disse dersom man velger en avtalestruktur hvor man ikke klarerer synkroniseringen direkte med opphavsmannen.
Det er også viktig å merke seg at disse satsene må tredobles dersom man skal klarere for hele verden.
NCB kan i utgangspunktet kun klarere visning utenfor Norden dersom komponisten og øvrige bidragsytere, f.eks. arrangøren, er medlem av TONOs nordiske søsterorganisasjoner. Dersom hovedkomponisten er TONO-medlem, men arrangør eller medkomponist er medlem av en rettighetsorganisasjon utenfor Norden, kan ikke visning utenfor Norden klareres med NCB og stageet må derfor klarere dette direkte med alle rettighetshaverne – også TONO-medlemmet.
I noen tilfeller kan NCB likevel fakturere på vegne av ikke-medlemmer for bruk utenfor norden. Dette gjelder bare hvis ikke-medlemmet har som en del av sin avtale at fakturering skal gå via NCB. Det er derfor fordelaktig å kontakte NCB dersom stageet er i tvil.
Ideelle rettigheter
Vi har tidligere skrevet om ideelle rettigheter, les mer her. Ideelle rettigheter til bestillingsmusikken har ingen særregler, men det har noen særtilfeller. Ofte får komponisten se en tidlig utgave av manus/scenografi og jobber deretter i en periode med å gjøre ferdig bestillingsmusikken.
Årsaken til at dette nevnes, er at komponisten må i en viss grad informeres om hva han eller hun skal skrive musikk til, særlig dersom det er en kontroversiell produksjon som lages.
Dersom komponisten ikke vet at det er kontroversielle temaer og synes det er ubehagelig eller krenkende at hans eller hennes musikk blir knyttet til produksjonen, kan de ideelle rettighetene aktualiseres. For å unngå dette, er det nyttig å innta informasjon om dette i avtalen og gi komponisten tilgang til manus og oppdatere komponisten om eventuelle endringer underveis.
Bearbeidelse og endringer
Dersom en produksjon skal ut på turné, vil det kunne være situasjoner der man må kutte eller tilpasse enkelte scener som inneholder bestillingsmusikk. Dette kan innebære at man også kutter musikken litt tidligere enn planlagt eller setter to scener med musikk sammen. Slike endringer vil anses som en opphavsrettslig bearbeidelse av bestillingsmusikken.
Normalt vil man ønske å sikre at komponisten er tilgjengelig for slike endringer, men dersom det av ulike årsaker ikke er mulig, er det viktig at stageet sikrer seg rett til å gjøre slike endringer selv eller å engasjere andre til å gjøre det. Dette må reguleres i avtalen.
Å inkludere eksisterende musikk i scoret
Noen ganger er det en forutsetning for stageretten at det implementeres kjente referanser inn i scoret (f.eks. der oppsetningen er basert på et eksisterende univers), eller at produksjonen har forhåndsbestemt musikk som skal inngå i scoret. For å ta et eksempel fra filmverdenen, har Qvisten Animation sin versjon av Kaptein Sabeltann en rekke låter integrert i scoret. Scoret er skrevet av Johannes Ringen og låtene er skrevet av Terje Formoe. I slike tilfeller må stageet sørge for at inkluderingen av musikken i scoret er klarert med Terje Formoe. Videre må Terje Formoe og Johannes Ringen bli enige om hvilke andeler som de hver skal ha registrert i TONO for de segmentene der Terje Formoes låter inngår i samme musikkverk som Ringens score.
Når musikken fra filmen så gis ut, er det også laget fullversjoner som skuespillerne har medvirket til. Slike versjoner må klareres med skuespillerne som utøvere.
Eksklusivitet
Når en produsent betaler for at et musikkverk skal skapes, er det ofte en forventing om at stageet eier dette, eller i det minste at musikkverket ikke kan selges om igjen til en konkurrent neste år. Derfor er det viktig at komponisten og stageet blir enige om hva som skal gjelde i dette tilfellet. Mange (både komponist og produsent) tar dette for gitt, men det er overraskende få som regulerer dette eksplisitt i avtalene.
Førstegangsutgivelse
Hele poenget med bestillingsmusikk er at den er ny og skreddersydd til produksjonen. Når et musikkverk er nytt og skal tilgjengeliggjøres første gang, er det et krav etter åndsverkloven at dette skjer med samtykke fra opphaverne. Dette samtykket ligger nokså implisitt i formålet med avtale om bestillingsmusikk, men dette er også et tema som bør adresseres i avtalen. Dette er standard å gjøre i typiske artistavtaler mellom plateselskaper og artister som skriver egne låter og er et slikt «formkrav» som bør være på plass i avtaler stageet gjør.
Registrering av musikkverket
Når musikkverket er ferdig skrevet, er det viktig at verket registreres i TONO. Dette må gjøres for at man skal få tildelt et ID-nummer til musikkverket. Dette nummeret (ISWC) brukes i musikkrapporter, som igjen er måten TONO får avregnet vederlag til rett komponist når produksjonen gjøres tilgjengelig for allmenheten.
Dersom det er en hovedkomponist og en arrangør som begge skal registreres som opphavere til musikkverket, er det standard andeler som er allokert til disse funksjonene med mindre det foreligger særlig forhold.
Dersom det er slik at komponisten først skriver verket i en versjon (også arrangert) og det senere kommer en arrangør til, er det vanlig at det først registres et stamverk (det første verket) og at det deretter registreres en ny versjon av verket (med den nye arrangøren). I slike tilfeller må stageet forholde seg til spørsmålet om eksklusivitet for begge verkene.
Andre roller ved oppsetningen?
Det er ikke uvanlig at stageet bestiller musikken fra noen som er tilsatt stageet i kraft av andre roller, f.eks. som musiker, dirigent eller kapellmester. Men dersom det hyres inn en ekstern komponist, kan det være at stageet ønsker at denne komponisten også skal utføre en slik rolle ved oppsetningen. Eventuelt om komponisten skal delta ved planlegging og prøver, må dette reguleres særskilt.
Innspilling av bestillingsmusikken?
Teateret må også ta stilling til om det ønsker at bestillingsmusikken skal spilles inn av komponisten, eller i det minste at komponisten skal ordne med innspilling. Innspilling vil være særlig aktuelt dersom stageet kan tenkes å sette opp produksjonen på scener hvor det ikke vil være regningssvarende å medbringe et helt orkester. Også dersom stageet tenker å utnytte opptak av produksjonen, vil det være å foretrekke at det foretas en egen innspilling av musikken som redigeres inn på opptakene. Forhold knyttet til innspillingen omtales i kapittel 5.
