Etter den norske åndsverkloven, der det litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats som får beskyttelse. Åndsverkloven omtaler slike beskyttede verk for åndsverk.
I denne sammenhengen er vi mest interessert i åndsverk som skapes på musikkens område. Slike åndsverk, både med eller uten tekst, betegnes gjerne som musikkverk.
At en frembringelse omtales som et åndsverk, mens andre frembringelser ikke betegnes som et åndsverk er en rettslig skillelinje. I dette ligger det ingen vurdering av verkets kvalitet eller estetiske egenskaper, slik at Bieber og Mozart blir vurdert likt når det skal vurderes om det de har skapt får beskyttelse.
For alle praktiske formål, kan vi gå utfra at alle låter som er aktuelle å bruke i film- og tv-produksjoner – dvs. musikkverk som ikke er bearbeidelser eller plagiat av andre musikkverk – er beskyttet av opphavsrett.
I den andre enden av skalaen, kan vi tenke oss lydbanker som inneholder lydspor (lydeffekter) som sjelden vil kvalifisere til å være musikkverk.
I musikkbransjens terminologi omtales slike opphavsrettigheter til musikkverk gjerne som komponistrettigheter eller forlagsrettigheter (publishing rights). Det siste navnet skyldes at skaperne av verket ofte overdrar forvaltningen av disse rettighetene til et forlag (en publisher).
Nyttig info:
Hvilke praktiske konsekvenser har så dette for stageet som ønsker å benytte musikkverk i sin produksjon?
Foruten at slike rettigheter må klareres med rettighetshaverne for stageets bruk (dette omtales nærmere i modul 2), er det to andre særlige forhold vi vil gjøre deg oppmerksom på allerede her.
Det første forholdet er at rettighetshaverens enerett til å bestemme over musikkverket omfatter også for det som i loven omtales som «i endret skikkelse, i oversettelse eller annen bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstverk eller i annen teknikk».
Dette betyr at beskyttelsen for musikkverket dekker både musikkverket slik det ble laget, men også dersom det blir gjort endringer på det, at det overføres fra vinyl til digital fil og det meste annet som går ut på å bruke musikkverket på en annen måte enn i den form og farge originalen ble lansert som. Dette har den praktiske konsekvens at stageet ikke kan endre på musikkverket og dermed unngå å måtte klarere med eieren. Å inkludere musikkverket i en forestilling, for eksempel at man lar en fremføring av en låt skli over i å være en fremføring av en låt som ikke er skrevet for et stykke, vil være å inkludere den tidligere låten inn i et nytt verk (stagestykket) som gjør at man krever et særskilt samtykke.
Dette betyr også at dersom stageet ønsker å benytte et musikkverk som allerede har blitt endret/bearbeidet av noen andre (f.eks. en oversettelse eller en remix), må stageet klarere sin egen bruk både de som har rettigheter til originalverket, og til de som har rettigheter til bearbeidelsen. Først når begge har samtykket kan stageet bruke musikkverket i produksjonen.
Dette innebærer at stageet ikke kan unngå å måtte klarere med eieren bare ved å endre på musikkverket. Dette er også den praktiske konsekvens at dersom stageet ønsker å endre på musikkverket, må stageet klarere denne endringen (bearbeidelsen) med eieren. Les mer om bearbeidelser her.
En annen praktisk konsekvens av at noe betegnes som åndsverk, er at den som har laget musikkverket har såkalte ideelle rettigheter. Les mer om ideelle rettigheter her.
Når du på vegne av stageet skal kontakte rettighetshaverne til et musikkverk for å klarere bruk til din produksjon, må du først vite hvem som er rettighetshaver til det aktuelle musikkverket.
Dette kan ofte finnes ved bruk av åpne kilder på internett, f.eks. ved å google «tittel» og «composer». Wikipedia begynner også å få en sterk musikkatalog på den engelskspråklige siden og i de siste årene har også Spotify begynt å legge ved informasjon om rettighetshavere til innspillingene som ligger på denne tjenesten.
Veiledning til å finne frem til rettighetshavere til musikkverket på Spotify:
Ved tvil om rettighetsforholdene til musikkverket, kan TONOs medlemsservice kontaktes. De svarer også på slike spørsmål fra teatrene og andre produsentener, har tilgang til en stor og oppdatert database med oversikt over rettigheter til musikkverk på verdensbasis, og hvor det også fremgår om de rettighetshaverne har forlagt rettighetene til verket hos et forlag.
Nyttig info:
Dersom opphaveren er blant de mer suksessfulle komponister, vil han eller hun som regel være representert av et forlag som forvalter alle rettighetene og bruk av musikkverket. I et slikt tilfelle, er det ikke opphaveren som skal kontaktes, men forlaget.
Dersom det er flere opphavere (for eksempel en som skriver tekst og en annen som skriver musikk) kan disse ha hvert sitt forlag og du må klarere med begge. I mer ekstreme tilfeller, som for eksempel ved låten «Nice For What» gjort kjent av Drake, er det 22 opphavere til låten som er spredt på flere ulike forlag.
Dersom en av opphaverne som har bidratt til låten ikke har overdratt opphavsrettighetene til et forlag, må det klareres direkte med denne opphaveren. I slike tilfeller vil ofte ett av forlagene som representerer en vesentlig del av låtene ta på seg oppgaven med å kontakte de øvrige forlagene.
TONO kan også opplyse deg hva ISWC-koden (International Standard Work Code) er for et musikkverk. Dette er en internasjonalt anerkjent, entydig identifikator for musikkverk og bør settes inn i klareringskontrakten. Dersom det skal gjøres opptak av produksjonen og dette skal tilgjengeliggjøres for eksempel på TV, så skal dette nummeret oppgis til den som skal tilgjengeliggjøre opptaket.