For å gjøre nytte av dette kapittelet er det en forutsetning at kapittel 1 er forstått. Det er også en forutsetning at de nødvendige forhåndsvurderinger er gjort. Se oversikt over disse vurderingene i kapittel 1.
Når nødvendige forhåndsvurderinger er gjort, og stageet har klarert med relevante aktører i henhold til gjennomgangen i forrige kapittel, skal stageet ta fatt på oppgaven å klarere de forskjellige rettighetene i musikken som ønskes brukt. Som gjennomgått i modul 1, er det mange forskjellige rettigheter i musikk som alle forutsetter forskjellig klarering. Hvordan stageet ønsker å bruke musikk, og hva slags musikk som ønskes brukt, er bestemmende for hvordan stageet må gå frem i klareringsprosessen.
Det vanligste er kanskje at stageet ønsker å fremføre musikk fra scenen, som en del av forestillingen. Fremføring av musikk, uavhengig av om musikken er gjort til en del av forestillingen eller ikke, krever en selvstendig klarering. Det holder altså ikke å ha klarert musikkbruken med relevante aktører. Handlingen å fremføre musikk må klareres for seg.
Heldigvis finnes det systemer for å gjøre dette raskt og enkelt.
Før vi behandler disse systemene, må vi først bli enige om innholdet i noen sentrale opphavsrettslige begreper:


Tilgjengeliggjøring og eksemplarfremstilling er to selvstendige handlinger i opphavsrettslig sammenheng. Begge handlingene forutsetter at man har fått samtykke fra rettighetshaverne i musikken før man tilgjengeliggjør, eller fremstiller eksemplar av, materiale der musikken fremgår.
Siden veldig mange bruker musikk i stort omfang, enten det er i stage, i butikker eller via radio, har man laget systemer der musikkbrukere kan klarere bruken raskt og enkelt. De to mest sentrale organisasjonene for dette er TONO og GRAMO.
Tilgjengeliggjøring skjer når noen fremfører musikken for et publikum. For stageets del regnes det som en tilgjengeliggjøring uavhengig av om musikken er en del av produksjonen eller separat. Det regnes også som en tilgjengeliggjøring selv om fremføringen ikke skjer for et fysisk publikum. Tilgjengeliggjøringsbegrepet omfatter alle fremføringer, også de som skjer på nett for eksempel via live-streaming.
Tilgjengeliggjøringshandlingen utløser plikt til å klarere og plikt til å betale. I denne modulen skriver vi om fremføring for et fysisk publikum. For digitale overføringer av forestillingen, for eksempel live stream eller on demand, se her.
Når man fremfører en forestilling er det ikke avgjørende hvor mange mennesker som faktisk er tilstede, det er kun relevant å ta stilling til om forestillingen er «tilgjengelig for allmenheten». I stageverdenen vil den typiske fremføringen av musikk gjøres av skuespillere og musikere. Det regnes imidlertid også som en tilgjengeliggjøring dersom stageet spiller av innspilt musikk enkelte steder i en forestillingen. Også avspilling av pausemusikk i foajeen er en tilgjengeliggjøring som krever klarering, les mer om bruk av musikk i foajeen her.
All musikkbruk innebærer nødvendigvis ikke «tilgjengeliggjøring for allmenheten», i opphavsrettslig sammenheng. Eksempelvis tillates «privat bruk» av åndsverk uten klarering. Teatret er ansvarlig for sin vurdering av hvorvidt musikkbruk faller inn under unntaket om privat bruk, og bør innhente råd hvis i tvil. En tommelfingerregel er at man er langt utenfor unntaket av privat bruk dersom musikkbruken gjøres som ledd i kommersiell drift.
Det er viktig at stageet ikke blander det å fremføre musikk og det å gjøre opptak av musikk. Dette er to ulike handlinger, tilgjengeliggjøring og eksemplarfremstilling som omtalt ovenfor.
Dersom stageet gjør opptak av en forestilling som inneholder musikk, utgjør dette en eksemplarfremstilling. Dersom det samme opptaket legges ut på nett eller lånes ut til NRK for sending på NRK 1, utgjør det en tilgjengeliggjøring. Eksemplarfremstilling behandles i Modul 3 – «Opptak av produksjonen».
Når stageet skal klarere musikkbruk for tilgjengeliggjøring, er det også viktig å ha klarhet i hvilke rettigheter som ønskes brukt. Nærmere bestemt, hva slags musikk som skal brukes og hvordan den er tiltenkt brukt.
Fra modul 1 husker vi hovedskillet mellom opphavsrettigheter til musikkverket på den ene siden, og nærstående rettigheter til innspillingen på den andre siden:

I stagesammenheng er det vanligst at man ønsker at musikken skal fremføres fra scenen, eksempelvis av skuespillerne. Det vil da være opphavsrettighetene, altså musikkverket, som er det sentrale å klarere. Innspilt musikk brukes i mindre omfang. Dersom stageet bare skal fremføre musikken, trenger ikke stageet klarere de nærstående rettighetene.
Innspilt musikk er likevel viktig og brukes i mer utstrakt omfang enn før, så hvordan man klarerer innspilt musikk er også sentralt. Skillet mellom de to «sidene» er viktig siden fremgangsmåten for klarering er ulik. Klarering av rettigheter for tilgjengeliggjøring av musikkverk behandles i kapittel 3, mens klarering av rettigheter til innspillingen behandles i kapittel 4.