I modul 1 og modul 2 har vi brukt mye spalteplass på å minne deg på at når man skal bruke musikk inn i en produksjon, er det viktig å planlegge musikkbruken tidlig slik at man kan få gjort musikklareringen riktig og tidsnok. En gjenganger i henvendelser til musikkadvokater, er å hjelpe til med klarering som ikke er gjort eller som ikke er gjort riktig.
Denne modulen forutsetter at du har lest modul 1 og modul 2, og at du vet at det er mange viktige aktører som kan ha berettigede meninger om hvilken musikk som skal være eller ikke være med i en produksjon.
Å produsere en forestilling basert på Beatles av Lars Saabye Christensen uten samtidig å ha mulighet til å bruke musikk av Beatles, vil nok fort resultere i fattig fremstilling. Dersom stageet ikke får klarert rettighetene til å bruke Beatles-musikk i produksjonen eller får lov av Lars Saabye Christensen til å skrive om manus så mye at man ikke trenger å bruke Beatles-musikk, så vil dette være forhold som påvirker forhandlingen om rett til å sette opp en forestilling basert boken negativt. Dersom stageet skriver avtale om rett til å sette opp stykket uten å ha tenkt på musikken – og deretter ikke får tillatelse fra rettighetshaverne – vil prosjektet kunne få en ganske annen karakter.
Å ha en tydelig plan for musikkbruk i produksjonen, også for eventuell sekundærutnyttelse av musikken, står sentralt for stageets budsjettering. Det er ikke sjelden det kommer en rekke uforutsette kostnader på musikkposten i budsjettet, særlig der klareringen gjøres mot slutten av forberedelsene og musikken allerede er inkludert, og det er for sent (eller koster for mye) å bytte den ut.
I denne modulen skal vi spesielt se på den situasjonen at stageet engasjerer en komponist til å lage originalskrevet musikk for produksjonen. Når man ikke skal belage seg på allerede skrevet/innspilt musikk, er det andre forhold som må berøres i avtaleforholdet mellom stageet og den som skal levere det musikalske bidraget.
Før vi går i detaljer om dette emnet, må noen sentrale begreper avklares:
I tillegg til egne behov og planer, kan det være andre aktører stageet må ta hensyn til, f.eks. om stageet har inngått avtaler om produksjon og distribusjon av opptak av stageforestillingen. Dersom stageet har inngått slike avtaler, vil klareringen av bestillingsmusikken måtte dekke både stageets egen bruk, men også de behov og ønsker som disse andre aktørene krever. For eksempel dersom opptaket av produksjonen skal vises og selges til utlandet, er det et stort problem om stageet kun har klarert bestillingsmusikken for visning i Norge.
En distributør av opptaket vil som hovedregel kreve at alle rettigheter, også musikken (både musikkverk og innspillinger) er klarert for alle plattformer, alle media, i hele verden i all evighet og uten andre begrensninger av noe slag. Det er dermed normalt behov for en total klarering av bestillingsmusikken, stort sett kun med den begrensning at det skal betales vederlag til TONO (og noen ganger GRAMO), dersom stageet skal tilby opptaket til distributører. Dette betyr at stageet må samle alle klareringskrav fra de ulike aktørene og «speile» disse vilkårene inn i avtalen om bestillingsmusikk.
Dersom musikken ikke er klarert i den utstrekning som er nedfelt i avtalen med disse aktørene, vil dette anses som et kontraktbrudd og stageet blir erstatningsansvarlig.
Hvis stageet har inngått slike avtaler om distribusjon av opptak av produksjonen, er det også viktig at avtalen om bestillingsmusikk inneholde bestemmelser om at stageet har rett til å viderelisensiere rettighetene til tredjeparter.
Nyttig info:
Dersom du leser denne modulen for å lese deg opp på bestillingsmusikk for en spesifikk produksjon, kan det være greit å reflektere over disse spørsmålene før du leser videre:
- Skal komponisten skrive alt av musikk til produksjonen?
- Hvor mange minutter musikk trenger du?
- Skal komponisten kunne benytte andre til å hjelpe seg?
- Skal man be komponisten om å implementere eksiterende musikk, for eksempel at man tar inn melodien til en allerede skrevet låt?
- Skal komponisten levere partitur og stemmer for de ulike instrumentene (og i hvilket format og til hvilken besetning)?
- Hvem skal ha rett til å gi ut musikken fra produksjonen?
- Hva skjer dersom du trenger mer musikk underveis?
- Skal komponisten dekke alle kostnader til leveransen i eget honorar eller skal det ligge et budsjett på siden? Hva skjer om man går over budsjettet?
- Skal komponisten også spille inn musikken?
- Skal det gjøres en orkesterinnspilling?
- Skal det gis ut soundtrack eller enkeltlåter?
- Skal det gjøres langversjoner av enkeltelementer for utgivelse?
- Hvem skal krediteres som «score by….», «performed by….» «conducted by….» etc?
- Hvem skal eie rettighetene til komposisjonen?
- Hvem skal eie innspillingene?
- Hvem skal ha royalty?
- Hvilke tjenester ønsker man av komponisten etter levering, for eksempel bistand under musikkleggingen i postproduksjon?
