Så langt i modul 5 har vi sett på det rettslige og det praktiske som må være i orden før stagemusikken kan utgis. Slike forberedelser vil kreve at stageet gjør investeringer.
Økonomi kan være avgjørende for hvorvidt et stage velger å utgi stagemusikken. Usikkerhet om kostnader og inntekter, kan gjøre at tanken om å utgi stagemusikken brenner ut allerede i planleggingsfasen. Det er da viktig at stageet er kjent med at det finnes tilskuddsordninger som kan sikre at noen av kostnadene dekkes.
De to sentrale aktørene her er:
Tilskuddsordningene er normalt knyttet til ulike deler av prosessen med å utgi musikk. Det finnes tilskuddsordninger som kan dekke kostnader for hele prosessen, fra finansiering av bestillingsmusikk – via det å gå i studio å spille inn musikken – til markedsføring av musikken etter utgivelsen. I dette kapittelet behandles aktuelle tilskuddsordninger kronologisk, i takt med prosessen fra stageet bestemmer seg for å lage originalmusikk, til musikken er gitt ut.
Vi skal først se på tilskuddsordninger hvor det må søkes før musikken er komponert/bestilt:
Kulturrådet har en tilskuddsordning for Bestillingsverk og produksjonsstøtte for musikk. Denne ordningen skal gi tilskudd til honorar og kunstneriske kostnader til komponist eller andre skapende utøvere. I realiteten er dette en tilskuddsordning som gjør at stageet slipper å betale de som skaper musikken selv. Sceniske produksjoner som setter opp tverrkunstneriske verk eller musikkforestillinger kan også få tilskudd der musikken er bærende. Søknaden skal være kunstnerisk begrunnet og gjøre rede for omfanget av det skapende arbeidet og metodene som skal brukes. For stageet som skal søke på denne tilskuddsordningen, anbefaler vi å ta en repetisjon av Modul 4 – Bestillingsmusikk før søknaden skrives.
Nyttig info:
En annen aktuell tilskuddsordning hos Kulturrådet, er tilskuddsordningen for «Andre musikktiltak – prosjektstønad». Denne ordningen har som hensikt å fange opp de prosjektene som faller utenfor andre tilskuddordninger, og gjerne prosjekter som er en utprøving av nye ideer og konsepter. Et stage som ønsker å lage en kreativ fremstilling, der originalmusikk spiller en viktig rolle, kan dermed få tilskudd under denne ordningen.
Merk at det for denne tilskuddordningen bare tildeles tilskudd til prosjekter som ikke er påstartet. Teateret må med andre ord søke denne før valget om å sette opp forestillingen er tatt.
Nyttig info:
Om stagemusikken skal utgis, går det ikke bare med penger til det å skape musikkverket. Det koster også penger å gjøre selve innspillingen. Det er da nyttig for stageet å vite at det finnes ordninger som kan dekke noen av kostnadene til selve innspillingen:
Kulturrådet har en tilskuddsordning for Publiseringsstøtte for musikkinnspillinger. Tilskuddsordningen treffer all produksjon av musikk, og har med andre ord et ganske bredt nedslagsfelt. Det er likevel et par forutsetninger for å få tilskudd etter denne ordningen. Det kreves at søkeren er mastereier (dvs. at stageet innehar produsentrettighetene), at utgivelsen har minimum 25 minutters varighet og at det produseres cover art. Videre, skal utøvere og/eller opphavere bo eller hovedsakelig ha sitt virke i Norge.
Merk at publiseringstøtten søkes på bakgrunn av ferdig utgivelse, og at det ikke kan søkes om tilskudd mer enn seks måneder etter utgivelsesdato.
Nyttig info:
Fond for utøvende kunstnere (FFUK) har også en tilskuddordning for «Innspilling – fonogram». Den ligner mye på Kulturrådets ordning ved at den treffer bredt og krever minimum 25 minutters lengde på innspillingen. I tillegg har denne ordningen som vilkår at innspillingen i sin helhet må gjøres i Norge for å vurderes. I tillegg må det være en målsetning at musikken skal ut til publikum gjennom kommersielle kanaler – eksempelvis på de digitale musikktjenestene. Tilskuddet fra FFUK skal gå til å dekke honorar til medvirkende, eksempelvis band, vokalist og/eller komponist og låtskriver.
Nyttig info:
Kulturrådet har også en tilskuddsordning for «Fonograminnspillinger». Denne nevnes som et apropos, ettersom denne treffer ganske snevert. Bare utgivelser som har et særskilt behov for tilskudd, eksempelvis at de av musikkhistoriske grunner er viktige å bevare, får tilskudd under denne ordningen. Selv om virkeområdet er snevert, er det ikke utenkelig at et stage setter opp noe som kan falle innenfor dersom prosjektet har musikkhistorisk betydning.
Når stageet har skapt, produsert og utgitt musikken, handler det om å få publikum til å vite at utgivelsen finnes. I takt med at kostnadene for å spille inn og utgi musikk er redusert, har også antallet musikkgivelser eksplodert. Når stageets musikk ligger på Spotify o.l. konkurrerer det med de aller største internasjonale artistene om publikums oppmerksomhet, og det kreves derfor gjerne en betydelig markedsføringsinnsats for at musikkutgivelsen skal bli oppdaget og spilt. Slik markedsføring koster penger, men også for dette formålet finnes det tilskuddordninger:
Kulturrådet har sin tilskuddordning for «Markedsføring av musikkutgivelser», som har til formål å fremme spredning av utgivelsen både innlands og utlands. Ordningen passer nok best for de musikkutgivelsene som har potensiale til å nå et stort publikum, fremfor smalere utgivelser. Særlig relevant for søknader under denne ordningen blir det også at stageet har en plan for markedsføringen. Merk at også søknader under denne ordningen vurderes på bakgrunn av den ferdig produserte musikkutgivelsen.
Nyttig info:
De ovennevnte tilskuddsordningene er bare et lite utvalg av alle tilskuddsordninger som er tilgjengelig for stageet som ønsker å produsere og utgi musikk. Det finnes mange andre tilskuddordninger som administreres helt ned på lokalnivå og helt opp til nordisk og felleseuropeisk nivå.
For å motta tilskudd, anbefaler vi å søke bredt og fortsette å søke, selv om man har fått noen avslag. Selv om det tar tid å skrive en god søknad, vil en søknadsprosess kunne avdekke svakheter ved et prosjekt og være en fornuftig måte stageet kan kvalitetssjekke planene.
Det er også ofte mulig å søke på flere tildelingsrunder. Et nei er med andre ord ikke alltid et nei i denne sammenheng. Det er heller: Prøv igjen neste gang!
