Som vi så i kapittel 1, er det ikke uvanlig at det avtales at rettighetshavere får royalty for utnyttelsen av sine rettigheter i utgivelsen.
Med uttrykket royalty sikter man normalt til en prosentvis andel av inntektene som genereres. En avtale om rett til royalty utgjør ofte én del av totalvederlaget rettighetshaverne mottar.
Royalty er et godt system for å sørge for at rettighetshaverne får rimelig betalt for utnyttelsen av deres rettigheter. Det sørger for at de får mer betalt dersom utgivelsen går bra, samtidig som stageet reduserer sin risiko om det skulle gå dårligere. Royalty vil normalt bare være aktuelt dersom utgivelsen går med overskudd. Det er derfor en misforståelse at royalty bare er til fordel for den som får det – det kan også være en fordel for den som tilbyr det.
Hvem skal ha royalty?
Hvorvidt en rettighetshaver skal ha royalty eller ikke, avhenger av hva som er avtalt mellom stageet og den aktuelle rettighetshaveren. Det er full avtalefrihet på dette tidspunktet og det er ingen lover eller regler som sier at noen har krav på royalty. Det som ofte er den typiske situasjonen er at det lages bestillingsmusikk til en forestilling. I slike tilfeller tilfaller det ofte komponisten å også spille inn verket, for eksempel med et orkester i større eller mindre størrelse. Som en del av honoreringen for dette arbeidet avtaler man ofte en royalty til komponisten. Det er viktig å presisere at dette ikke er en royalty for jobben som komponist, det er en royalty knyttet til arbeidet med innspillingen.
Det er ikke tradisjon for at skuespillere, musikere og andre som deltar på innspillingene får royalty for å medvirke på innspillingen. Ofte har det vært slik at disse har blitt «kjøpt» ut med et engangsbeløp dersom dette i det hele tatt har vært et tema. I stedet for å gi slike engangsbeløp kan royalty være en fin måte å honorere på (i tillegg til tiden de bruker på innspillingen). Det er likevel uvanlig at studiomusikere og mindre sentrale utøvende (for eksempel korister etc.) får royalty. Dette er stort sett reservert til de sentrale medvirkende.
Det er ikke vanlig å gi royalty til komponisten. Komponistens verk brukes på innspillingen, men dette kompenseres det for via for eksempel Spotify og NCB når man gjør og utnytter opptaket. Komponisten har altså ingen naturlig rolle i royalty fra en innspilling. Om man velger å avtale det likevel, for eksempel for å få en lavere pris på jobben som komponist, er det ingenting i veien for det, selv om det er uvanlig. Se mer i modul 4 om bestillingsmusikk for mer informasjon om dette temaet.
Hvordan beregne royalty
En avtale om royalty kan for eksempel si at artisten skal ha 10 % av inntektene.
Veldig enkelt forklart, er utgangspunktet for beregning av royalty:
Men til dette veldig enkle utgangspunktet er det et noen nyanser som stageet må være klar over når det inngår avtale med rettighetshaverne om royalty.
Det viktigste her er å fastsette grunnlaget for royaltyberegningen. For det første, må det spesifiseres hva slags type inntekter det beregnes royalty av. Om vi bruker eksempelet ovenfor med 10 % royalty av «inntekter», risikerer teatret å måtte betale at 10 % av alle brutto inntekter, inkludert billettinntektene til forestillingen. En bedre løsning vil dermed være å si at artisten har rett til 10 % av inntektene av det innspillingen generer på digitale strømmingstjenester (og eventuelle fysiske formater som for eksempel CD eller vinyl dersom det er aktuelt).
Teateret bør også sikre at royalty bare tilkommer på netto inntekter. Dette gjør at stageet kan dekke inn sine investeringer før royalty beregnes og også holde eksterne aktørers andeler utenfor regnestykket. Å beregne royalty av nettoinntekter er alminnelig akseptert som bransjestandard, særlig utenfor de tradisjonelle artist-plateselskap-tilfellene. I tillegg ønsker man gjerne å unnta skatter og avgifter fra regnestykket. En måte å formulere dette kan være å si at artisten har rett til 10 % av teatrets faktisk mottatte inntekter med fratrekk fra teatrets dokumenterte kostnader tilknyttet utgivelsen og eventuelle skatter og avgifter og vanlig adiministrasjonvederlag.
I et slik tilfelle, vil regnestykket se slik ut:
Merk at det overstående er ment som illustrasjon, og ikke et konkret forslag til avtaleklausul. Avtaler om royaltyandeler bør ha svært mye mer detaljert ordlyd for anvendelse.
Et annet spørsmål i denne forbindelse, er hvilken prosentandel rettighetshaveren skal ha som royalty. Dette vil, som omtalt ovenfor, måtte ses i lys av hvilken annen kompensasjon rettighetshaverne ellers mottar – og er et rent forhandlingspunkt mellom partene.
Når det er flere rettighetshavere som skal ha royalty til samme type utnyttelse, er det viktig at stageet ser avtalene i sammenheng. Om stageet f.eks. har lovet bort 10 % av inntektene til 11 rettighetshavere, vil stageet aldri kunne tjene penger på utgivelsen og vil gå i tap siden man aldri vil få nok inntekter for å dekke royaltykravet. En måte dette kan løses på kan være at man avtaler en samlet royalty på x % som skal fordeles mellom rettighetshaverne.
Nyttig info:
Hvordan utbetale royalty
Teater bør også legge inn regulering på hvor ofte royalty avregnes og utbetales til rettighetshaverne. Normalt gjøres dette en eller to ganger i året på bestemte tidspunkter, f.eks. 1. juni hvert år.
I praksis innebærer dette at stageet årlig oppstiller en avregningsoppgave som gir rettighetshaveren oversikt over relevante inntekter og kostander tilknyttet utgivelsen. Teateret kan normalt få informasjon om inntekter fra distributør eller plateselskap, men må huske å trekke fra egne investeringskostnader dersom det er avtalt royalty av nettoinntekter. Avregningsoppgaven sendes til rettighetshaveren, som igjen fakturerer stageet for tilgodehavende som skal fremgå av oppgaven.
Ved netto-modellen, er det ganske vanlig at det ikke er noe royalty å utbetale de første årene, og i noen tilfeller, aldri. Teateret må likevel sende avregningsoppgaver i henhold til avtalen, og dette kan føre til unødvendig mye administrasjonsarbeid for stageet. En måte å løse dette problemet, kan være å innta en bestemmelse om at avregningsoppgaver ikke sendes ut før det er noe å avregne til rettighetshaverne. Om en slik løsning velges, bør det likevel åpnes for innsyn i utgivelsens økonomi ved forespørsel, slik at rettighetshaveren kan ettergå at utgivelsen fortsatt er i underskudd.
For å kunne utarbeide avregningsoppgaver, må teatret ha følgende på plass:
Sette ut administrasjon av royalty?
For et stage med få utgivelser og begrenset antall rettighetshavere som har krav på royalty, vil jobben med å utarbeide avregnignsoppgaver være overkommelig. Men om stageet ikke ønsker å bruke interne ressurser på å gjøre denne jobben selv, er det mange aktører som tilbyr å administrere royaltyutbetaling.
Plateselskapene og enkelte distributører kan tilby å administrere royalty for stageet. Disse vil normalt ha automatiserte systemer for avregninger på plass, og kan kanskje gjøre dette til en lavere kostnad enn det stageet ville brukt på å gjøre det selv.
Hvorvidt administrasjon av royalty inngår i prisen, avhenger av hvilken modell stageet har avtalt med distributøren. Ta kontakt med din valgte distributør, og undersøk hvilke muligheter ditt stage har for å få hjelp til royaltyadministrasjon. For mer om distribusjon og de forskjellige modellene, se kapittel 4.
