Rettslig sett, er sitatretten en av flere avgrensninger av opphavsretten. Sitatretten innebærer et unntak fra utgangspunktet om at opphaveren har enerett til å forvalte sine åndsverk. Denne avgrensingen er begrunnet i ytringsfriheten – åndsverkslovens vern skal ikke være til hinder for offentlig debatt og omtale.
Det mest praktiske anvendelsesområde for sitatretten er offentlig omtale av åndsverk. Når noen f.eks. anmelder en film, et stagestykke eller en musikkutgivelse, vil det normalt være tillatt å inkludere et kort utdrag fra verket som anmeldes uten at dette må klareres med rettighetshaverne. Men det hender også at man belager seg på sitatretten for rene underholdningsformål:
Når John Oliver omtaler Rick Roll sin «Never gonna give you up» må ikke dette klareres med rettighetshaver. Det gjelder imidlertid bare så lenge omtalen er innenfor sitatrettens grenser.
Når vi i denne guiden omtaler John Olivers omtale av Rick Roll, er dette også et sitat som verken må klareres med
John Oliver eller Rick Roll.
Et sitat behøver ikke nødvendigvis å være skriftlig. En skuespillers fremføring av musikk i en forestilling kan også under visse omstendigheter betegnes som sitat, og dermed gjøres uten klarering. Sitering av musikk i stage kan være aktuelt for stageet som bare skal bruke et lite utdrag av et annet verk for å få frem et poeng.
Teateret må være oppmerksom på at det kun er tillatt å sitere «i den utstrekning formålet betinger» og «i samsvar med god skikk» i medhold av sitatretten.
Dette innebærer at det er grenser på hvor mye av et verk som det kan siteres fra uten klarering, men at grensene vil variere etter hva formålet med sitatet er. Det er derfor vanskelig å trekke opp generelle retningslinjer for denne vurderingen, utover at stageet må foreta en konkret vurderingen av hva som er formålet med sitatet og hvor mye som er nødvendig å gjengi for å oppnå den ønskede effekten.
Hvor mye av det siterte verket som gjengis vil dermed bli sentralt. Det kan for eksempel tenkes at det er tilstrekkelig å sitere 5 sekunder av verket for å understreke eller eksemplifisere den konteksten man setter sitatet inn i. I et slikt tilfelle vil det å bruke 10 sekunder være utenfor sitatrettens grenser, og vil måtte klareres med rettighetshavere. Poenget er at når det gjengse publikum har skjønt formålet med sitatet, stanser sitatretten. Dette betyr at hvor mye som kan siteres beror på hver enkelt situasjon der konteksten blir det sentrale.
Eksempel 1: Dersom John Williams sitt tema fra Haisommer skal brukes i en scene der antagonistens står overfor et nært forestående angrep, kan man bruke noen sekunder av temaet for å få frem dette poenget? Dette kan falle inn under sitatretten dersom det foreligger tilstrekkelig kontekst og de øvrige vilkårene er oppfylt. Et lengre strekk som bakgrunnsmusikk for å skape en skummel stemning må klareres på vanlig vis.
Eksempel 2: Dersom teamet fra Haisommer brukes gjennomgående for å illustrere fare uten at det foreligger en tilstrekkelig kontekst mellom musikk og scenen, vil det ikke lengre kunne kalles et sitat. Dette må klareres på vanlig måte.
Det er ikke etablert en grense for hvor mange sekunder som kan lånes av eksempelvis musikk i medhold av sitatretten. Grensen er flytende, avhengig av hva formålet betinger. Grensen for hvor kort et sitat skal være vil altså forskjellig fra situasjon til situasjon.
Merk samtidig at sitatbruken skal være lojal mot opphaveren av verket det siteres fra. Kravet om lojalitet knytter seg til lovens krav om «god skikk». Essensen i kravet om lojalitet er at man skal være lojal mot budskapet og opphaveren, slik at man f. eks. ikke kan sitere så lite at man forvrenger meningsinnholdet i verket det siteres fra.
Dersom man f.eks. siterer et musikksitat fra Taylor Swift sin «Shake it Off» og fremstiller det som at Swift synger om seg selv «I stay out too late, got nothing in my brain», så vil det være illojalt å ikke ta med neste setning som sier «That’s what people say». Dette fordi det første sitatet kan gi inntrykk av at hun mener dette om seg selv, mens dette rettes opp når neste del av setningen tas med. Å ikke ta med del to her, vil fort kunne anses som en illojal sitering av musikkverket «Shake it Off».
Det er en vanlig misforståelse at det er greit å ta korte deler av et verk inn i sitt eget for å «krydre egen fremstilling». Dette er normalt ikke tilstrekkelig for å oppfylle sitatrettens vilkår.
Eksempel 1: Haisommer-temaet er en befestet kulturell referanse til situasjoner der fare er nært forestående. Å bruke et kort utdrag fra temaet for å illustrere dette poenget i sammenheng med en situasjon der skuespilleren utsettes for truende fare kan være innenfor sitatretten forutsatt at konteksten mellom scenen og dette temaet er sterk nok.
Eksempel 2: Å sitere Haisommer-temaet i sammenheng med andre situasjoner, for å oppnå annen effekt som for eksempel bakgrunnsmusikk vil nok være utenfor det tillatte. Sistnevnte vil kunne bære preg av å være «krydder», ikke sitat, siden det mangler en tilstrekkelig forbindelse mellom det som er sitert og konteksten.
Siden retten til å sitere gir rett til å gjengi et verk uten samtykke og/eller vederlag, må det ved fastsettelsen av sitatrettens grenser tas hensyn til opphaverens interesser.
Som en tommelfingerregel bør stageet være varsom med å bruke sitatretten på en måte som konkurrerer med opphaverens mulighet til selv å utnytte eget verk. Dette innebærer at stageet bør være mer påpasselig når det sitere fra mindre kjente verk og mindre kjente artisters verk, og det bør utvises varsomhet med å sitere fra lignende kunstformer, f.eks. fra andre stagestykker. Dersom det er forholdsvis enkelt å klarere bruken, f.eks. gjennom forvaltningsorganisasjoner som TONO og Gramo, bør også stageet være tilbakeholden med å støtte bruken på sitatretten.
Teateret må også være oppmerksom på at det ikke er lov å sitere fra verk som enda ikke er offentliggjort, f.eks. et upublisert bestillingsverk.
Merk også at dersom stageet skal sitere inn bilder eller filmopptak som avbilder en person, så har dette også en side til personvern og retten til eget bilde. Slike avbildninger av personer må klareres med den avbildede i dennes levetid og 15 år etter utløpet av avbildedes dødsår.
Sist er det viktig at stageet respekterer opphaverens ideelle rettigheter når det siteres. Dette innebærer blant annet at opphaveren til verket det siteres fra navngis, f.eks. i programmet. Les mer om ideelle rettigheter her.
Sitatretten er en regel som inneholder flere skjønnsmessige vilkår som må vurderes i lys av den siste rettsutvikling både nasjonalt og internasjonalt til enhver tid. Sitatretten bør derfor anvendes med varsomhet.
Test deg selv: