Denne guiden har som det klare utgangspunktet at bruk av musikk må klareres med rettighetshaverne. Det finnes imidlertid måter for opphavere å markere at deres musikk kan brukes uten klarering. Den mest utbredte måten å markere dette er gjennom såkalte Creative Commons-lisenser.
Creative Commons er et system som ikke finnes noe lovverk. Creative Commons er et utbredt system der opphaveren kan velge å stille sine åndsverk til rådighet for andre på visse vilkår. Det er alltid rettighetshaverne selv som velger om åndsverket skal gis ut under en slik Creative Commons-lisens. Creative Commons-lisens forkortes gjerne til CC-lisens, det gjør også vi i det følgende.
Å utgi noe under en CC-lisens oppfattes gjerne som et idealistisk prosjekt, og omtales av Creative Commons selv som en måte å bygge en «better, more vibrant creative culture». Se mer om bakgrunnen for Creative Commons i denne videoen:
Dersom du så videoen har du fått forklart at en CC-lisens altså er en standardisert måte for rettighetshavere å markere at åndsverkene deres kan benyttes uten at man må forholde seg til det alminnelige klareringssystemet.
For stageet representerer dette systemet en mulighet til å kunne bruke musikk enkelt og gratis. Særlig aktuelt kan dette være for bruk på områder hvor klareringssituasjonen kan være litt utfordrende eller dyrere, f.eks. som bruk i reklame for produksjonen på sosiale medier.
Det finnes mange ulike typer CC-lisenser, som i større og mindre grad tillater stageet å gjøre kommersiell bruk av musikken. Enkelte lisenser tillater endringer og bearbeidelser og noen av disse stiller som vilkår at teatret selv deler eget verk under samme CC-lisens dersom man benytter et verk fra denne type CC-lisens.
Dersom stageet bruker musikk med CC-lisens utover det som er tillatt etter lisensvilkårene, vil dette være å anse som en alminnelig opphavsrettskrenkelse som stageet blir erstatningsansvarlig for. Vilkårene for de ulike lisenstypene og hva dette innebærer for stageets bruk, behandles lengre ned i dette kapitlet.
Svar:
Det mest praktiske er at stageet finner frem til musikk som CC-lisensiert ved å lete på nettsteder som samler CC-lisensiert materiale, f.eks. ccmixter.org. Denne typen sider har gjerne organisert musikken etter stemning, tempo, og annet som gjør det enklere for stageet å navigere i all musikken som tilbys.
(bilde: CCmixter.org.)
Rettighetshaver kan også markere med CC-lisens ved å informere om dette ved utgivelse nettsider som ikke bare tilbyr slik materiale, f.eks. i informasjonsfanen på YouTube. Det er altså ikke avgjørende hvor du finner verket – det avgjørende er om rettighetshaveren har markert verket med en CC-lisens.
Teateret bør imidlertid merke seg at få av sidene som tilbyr CC-lisensiert materiale gir noen som helst form for garanti for at det materialet som ligger der faktisk ligger der med samtykke fra opphavsmannen. Dessverre finnes det ikke et verifisert register over verk som er verifisert at opphaveren har gitt samtykke til, slik at bruk av CC-lisenser må gjøres med en kalkulert risiko for å måtte betale erstatning til opphaveren dersom man feks ikke tar kontakt med opphaver (dersom det er den faktiske opphaveren som er oppgitt som oppgaver) og forsikrer seg som at verket har en gyldig CC-lisens.
Det kan derfor være fornuftig å utvise varsomhet med bruk av CC-lisensiert musikk i stage, særlig i situasjoner hvor det vil være vanskelig eller dyrt å endre på musikken. Bare når stageet er helt sikker på at opphaveren selv er den som har gitt CC-lisens, bør slik musikk brukes.
Det er også slik at den enkelte rettighetshaver selv bestemmer hvordan et åndsverk kan brukes under CC-lisens. Det finnes altså flere typer CC-lisenser. Felles for alle lisenstypene er at de ikke er eksklusive, det vil si at stageet ikke kan få noen enerett til å bruke CC-lisensiert materiale.
Nedenfor behandles de særlige forhold som er knyttet til hver lisenstype.
CC BY - Attribution
Lisenstypen CC BY gir forhåndstillatelse til å bruke, bearbeide eller videreutvikle et åndsverk. Med en CC BY-lisens kan verket, eller det du lager basert på verket, brukes slik du ønsker – også kommersielt. Med andre ord kan en CC BY-lisensiert sang gis ny tekst, remixes og brukes som store rettigheter, uten at dette må klareres med opphaveren. Det eneste kravet ved bruk av CC BY-lisensierte åndsverk er at den originære opphaveren krediteres.
CC BY-SA - Attribution-shareAlike
Denne lisenstypen gir lik forhåndstillatelse som CC-BY. Den eneste forskjellen er at det du eventuelt lager må kunne deles på like vilkår med andre – derav ShareAlike. Altså må du tåle at andre lager nye versjoner av din bearbeidede versjon, og deler det videre. Dette kan være litt utfordrende for et stage hvor det er mange rettighetshavere som i så fall må samtykke til dette, og omtales mer nedenfor. Også for denne lisenstypen må du kreditere den originære opphaveren.
CC BY-ND – Attribution-NoDerivs
Denne lisenstypen tillater kommersiell bruk, men tillater ikke at verket endres. En sang med CC BY-ND-lisens kan altså ikke endres – derav NoDerivs (No derivative works). Sangen må brukes slik den finnes tilgjengelig. I tillegg må den originære opphaveren krediteres.
CC BY-NC – Attribution-NonCommercial
Denne lisenstypen tillater å bruke, bearbeide eller videreutvikle det lisensierte, men ikke bruke det til kommersielle formål – derav NonCommercial. Det betyr at slike lisensierte verk ikke kan benyttes i en stageforestilling, med mindre stageet drives ikke-kommersielt eksempelvis ved å ikke selge billetter. Dette omtales mer lengre ned. I tillegg må den originære opphaveren krediteres.
CC BY-NC-SA – Attribution - NonCommercial-ShareAlike
Denne lisenstypen tillater bruk, bearbeidelse og videreutvikling av det lisensierte til ikke-kommersielle formål, dersom det du lager kan deles videre på like vilkår med andre. I tillegg må den originære opphaveren krediteres.
CC BY-NC-SA – Attribution-NonCommercial-NoDerivs
Denne lisenstypen gir ikke rett til å endre verket eller å bruke det kommersielt. Lisensen gir således bare fri tilgang til åndsverket, og rett til å dele med andre dersom det krediteres.
Det er flere ting stageet må tenke på dersom CC-lisensiert materiale vurderes brukt. Det første handler om materialet skal brukes kommersielt eller ikke.
Når lisenstypene nevnt over skiller mellom kommersiell og ikke-kommersiell bruk, må stageet vurdere hva som det lisensierte materialet brukes til. Det er ikke avgjørende om stageet drives som et kommersielt stage eller ikke, hvordan det er organisert, eller om den konkrete forestillingen skal delvis finansieres av billettinntekter.
Ikke-kommersiell bruk er av CC definert som bruk som «hovedsakelig ikke ment for eller rett mot kommersielle fordeler eller kompensasjon av penger». Bruken av «hovedsakelig» tyder på at ikke enhver form for inntekt knyttet til bruken er diskvalifiserende. På den andre siden av skalaen, vil det å tilby slikt materiale for salg stride imot vilkåret om ikke-kommersiell bruk.
Dersom stageet ønsker å gjøre en CC-lisensiert sang til et drivende element for historien eller å tilføre ekstra-musikalske elementer som regi og koreografi, kan ikke stageet benytte «NoDerivs»-lisenstypene, som ikke tillater bearbeidelse. For nærmere veiledning om hvor grensene går, se kapitlene om Bearbeidelser og Store og små rettigheter.
Til slutt, må stageet være særlig oppmerksom på bruk av «ShareAlike»-lisensene. Disse innebærer at det stageet skaper med slike lisenser må deles på samme vilkår. I praksis, vil dette si at dersom stageet tar legger ut et opptak av en scene med musikk som innehar slike lisensvilkår, vil teatret si ifra seg rettighetene til dette klippet og må tåle at andre bruker dette uten klarering. Dette kan være problematisk om stageet ikke har klarert dette med andre rettighetshavere til klippet, f.eks. rettighetshaver til stageverket, regi, skuespillere, mv.
(bilde: wikimedia.org)
Det finnes også andre lisenstyper, eksempelvis Wikimedia Commons, som er lisensieringsverktøy som bygger på samme idé som Creative Commons. De samme reglene gjelder for disse, selv om de konkrete lisenstypene vil være annerledes. Tommelfingerregelen når forhåndslisensierte åndsverk skal brukes, er å være bevist hvilke vilkår åndsverket tilbys på – altså hva du må gjøre for å få lov til å bruke det – og hvordan åndsverket skal brukes for at bruken skal være lovlig.
Dersom man velger å bruke verk som er underlagt CC-lisenser og ikke bare ett, men feks flere i samme opptak, betyr det at man må undersøke om de to lisensene er kompatible. Dersom lisens 1 krever at man skal dele videre på samme vilkår, men lisens 2 ikke dekker den type bruk, så vil man være i en situasjon der man må bryte en av lisensene for å oppfylle den andre.
I den forbindelse er det utarbeidet en oversikt som gjør at man raskt kan undersøke om to lisenser er forenelige.
(bilde: wikimedia.org)
