Ideelle rettigheter betyr – i jussens forstand – rettigheter som er av en annen type enn eneretten til å bestemme hvordan åndsverket utnyttes (sistnevnte rett omtales gjerne som de økonomiske rettighetene).
Det største skillet mellom de ideelle rettighetene og de økonomiske rettighetene, er at den fysiske personen som skapte verket (opphaveren) ikke generelt kan fraskrive seg eller overdra sine ideelle rettigheter slik han eller hun kan med de økonomiske rettighetene. Det er antakelig her myten om at «opphavsretten ikke kan selges» stammer fra, siden de ideelle rettighetene i de aller fleste land i verden ikke på generelt grunnlag kan selges eller oppgis slik som de økonomiske rettighetene kan.
Den praktiske konsekvensen av dette for bruk av musikkverk i produksjoner, er at selv om stageet har klarert de økonomiske rettighetene med et selskap eller en organisasjon som administrerer de økonomiske rettighetene på vegne av opphaveren (f.eks. TONO eller et forlag), må stageet likevel respektere opphaverens ideelle rettigheter og sørge for å følge de reglene som gjelder ideelle rettigheter.
De mest praktiske rettighetene av de ideelle rettighetene er navngivelsesretten og respektretten.
Nanvgivelsesretten: Innebærer at opphaveren har rett til å bli navngitt (kreditert) når stageet bruker musikkverket. Se hvordan stageet kan sørge for å overholde dette i kap. X om kreditering.
Respektretten: Innebærer at stageet ikke kan benytte musikkverket på en slik måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens-, eller verkets-, kunstneriske anseelse eller egenart.
Dette får særlig to praktiske utslag som er aktuelle for stageet:
For det første, setter det grenser for hvilke endringer stageet kan gjøre med musikkverket. Se nærmere om stageets adgang til å gjøre endringer i musikkverket i kap. X om endringer.
For det andre, setter det grenser for hvilke sammenhenger musikkverket kan settes inn i. Særlig når det er snakk om bruk av musikkverk i reklame, eller bruk i sammenhenger som kan oppfattes som kontroversielle (gjengangerne her er politikk, religion og sex), er det grunn for stageet å avklare at deres bruk ikke vil stride mot de ideelle rettighetene. Dersom det for eksempel settes opp et svært kontroversielt stykke og man ønsker å inkludere musikk fra tredjeparter, må dette som utgangspunkt innhentes et særskilt samtykke til, og det er sentralt at opphaveren får tilstrekkelig informasjon om hva man faktisk har tenkt å gjøre med stykket.
Merk at selv om opphaveren ikke generelt kan gi avkall på sine ideelle rettigheter, er det fullt mulig å innhente samtykke for spesfikk bruk. Teateret kan således sikre at de overholder de ideelle rettighetene ved å klarere den nærmere angitte bruken med opphaveren.