De som spiller inn et musikkverk vil ha rettigheter til denne innspillingen uavhengig av om disse også har opphavsrettigheter til musikkverket som spilles inn, for eksempel i kraft av rollen som komponist.
Rettigheter knyttet til innspillingen har også beskyttelse etter åndsverklovens kapittel om nærstående rettigheter, selv om innspillingen ikke er definert som et åndsverk. Uttrykket nærstående rettigheter indikerer derfor at dette ikke er åndsverkrettigheter, men rettigheter som likevel har en nær tilknytning til opphavsretten og som lovgiver har valgt å gi en egen beskyttelse. Disse rettighetene kalles også ofte naborettigheter (neighbouring rights).
I musikkbransjens terminologi omtales tilvirkerens rett til opptaket gjerne som masterrettigheter. Vernet for de utøvende kunstnernes prestasjoner omtales gjerne som fremføringsretter. På engelsk kalles disse rettighetene henholdsvis master rights og performers´ rights.
En av hovedforskjellen på produsentrettighetene og utøverrettighetene er at utøveren har ideelle rettigheter til sin prestasjon, på samme måte som for åndsverk, noe tilvirkeren/produsenten ikke har. Les mer om ideelle rettigheter her.
På samme måte som for utnyttelse av musikkverket, må stageet klarere bruk av musikkinnspillingen med alle som har rettigheter til dette. Det kreves dermed tillatelse fra både innehaver av masterrettighetene (master-eieren, normalt et plateselskap) og innehaverne av fremføringsrettighetene (artist/musikere), for at bruk av en innspilling skal anses som klarert.
Dette gjøres heldigvis noe lettere ved at det i praksis ofte vil være plateselskapet som forvalter utøverrettighetene på innspillingene deres (normalt mot utbetaling av royalty til utøverne), og dermed forvalter begge typer nærstående rettigheter for en innspilling. De ideelle rettighetene til utøveren kan likevel ikke klareres direkte med plateselskapet uten at plateselskapet tar på seg jobben med å kontakte artisten for samtykke der det trengs.
Det er derfor ikke uvanlig at begrepet masterrettigheter, noe unøyaktig, benyttes om begge både retten til opptaket og rettighetene til fremføringene på opptaket. Når vi i denne musikkguiden referer til rettigheter til musikkinnspillinger, sikter vi til både masterrettighetene og fremføringsrettighetene, med mindre noe annet fremgår uttrykkelig.
Teateret bør imidlertid alltid undersøke om utøverrettighetene også er omfattet når stageet gjør avtaler om klarering av musikkinnspilling med master-eier og få dette skriftlig inn i avtalen som gjøres. På samme måte bør teatret være oppmerksom på at dersom man skal utnytte musikkinnspillinger som skuespillere eller andre medvirkende bidrar til når man gjør opptak av fremføringer av forestillingen kreves det samtykke for dette. Normalt løses dette i skuespilleravtalene.
Vi har gjennom denne modulen sett at det kan være mange ulike innspillinger av samme musikkverk. Det kan til og med være ulike innspillinger av samme musikkverk fremført av samme artist (f.eks. remastered eller en radio edit).
Også for musikkinnspillinger finnes det et internasjonalt anerkjent system for entydig identifikasjon. Hver innspilling skal være merket med en ISRC-kode (International Standard Recording Code).
Dessverre, finnes det ikke noe autorativt register på samme måte som TONO for innspillinger. Organisasjonen Gramo har oversikt over en del registreringer, men ikke nødvendigvis alle, og det er ikke uvanlig at selv om én innspilling kun skal ha en slik kode, at det tildeles flere ISRC-koder når innspillingene skifter eiere og distributører. Spesielt i USA er det flere selskaper som automatisk tildeler en ny slik kode når innspillingen distribueres på deres label/distrosystem.
Teateret vil derfor være henvist til å søke i åpne kilder på internett etter hvilket plateselskap som har utgitt innspillingen, og så kontakte det aktuelle plateselskapet for å få bekreftet at informasjonen på nettet stemmer.
Gode kilder for å søke kan være platekompaniet.no, discogs.com, allmusic.com, eller via «song credits»-funksjonen på Spotify.
Veiledning til å finne frem til eiere av utøverrettigheter på Spotify:
Å finne frem til rettighetshavere til produsentrettigheter på Spotify, er noe mer utfordrende enn utøverrettigheter og rettighetshavere til musikkverket. Det er nemlig ikke slik at «produced by»-feltet er det samme som det vi her kaller for produsentrettigheter.
Derimot, vil feltet «Source» ofte kunne gi en indikasjon på hvem som eier produsentrettighetene siden dette indikerer hvem som har lagt inn informasjonen. Dette vil i praksis ofte være eieren av produsentrettighetene, og dersom det ikke skulle være tilfelle, vil vedkommende gjerne ha kunnskap om hvem som eier produsentrettighetene.
Veiledning til å finne frem til eiere av produsentrettigheter på Spotify:
Merk imidlertid at et plateselskaps rettigheter kan være begrenset til enkelte bruksområder eller til enkelte territorier, slik at vi vil anbefale produsenten og alltid innhente bekreftelse fra plateselskapet på at de faktisk forvalter de aktuelle rettighetene.
