Dersom stageet ønsker å fremføre et eksisterende musikkverk, altså at skuespillere og musikere fremfører musikkverket fra scenen, er det kun rettighetene til musikkverket som skal klareres.
Det er viktig å huske på skillet mellom rettigheter til musikkverk og innspilling, slik poengtert i forrige kapittel. Et musikkverk kan være spilt inn fra før. Så lenge stageet ikke benytter innspillingen ved å spille det av som en del av produksjonen, skal heller ikke rettighetene til innspillingen klareres.
Du husker kanskje casen fra modul 1 om skuespillerne som setter i gang med allsang av «La det swinge»? Siden kun tekst og melodi ble benyttet i skuespillernes fremføring trenger stageet bare å klarere rettighetene til musikkverket, ikke de nærstående rettighetene til innspillingen. Derimot, dersom innspillingen av «La det swinge» spilles av i bakgrunnen, må også innspillingen klareres. Dette behandles i neste kapittel. I dette kapittelet skal vi se på klarering av musikkverk.
Nesten enhver bruk av musikkverk med publikum tilstede anses som tilgjengeliggjøring i opphavsrettslig sammenheng. Dette gjelder altså uavhengig av om verket fremføres av en skuespiller, spilles av et orkester, spilles av fra miksebordet eller er en del av et YouTube-klipp som spilles av i salen.
Siden bruk av musikkverk skjer av mange og i stort omfang verden over, har de fleste land i verden opprettet organisasjoner som tar seg av en forenklet klarering og betaling for fremføring av musikkverk. Disse organisasjonene har ofte ett av to grunnlag for å kreve inn penger på vegne av rettighetshavere. Det ene er kontrakt mellom seg og rettighetshaveren. Kontrakten gjør rettighetshaveren til medlem av organisasjonen, og setter organisasjonen i stand til å kreve inn vederlag på vegne av medlemmet. Det andre grunnlaget er noe som kalles avtalelisens. Avtalelisensordningen setter representative organisasjoner i stand til å kreve inn vederlag på vegne av også ikke-medlemmer. Bare et fåtall land, bl.a. Norge, har regler om avtalelisens.
I Norge heter organisasjonen som krever inn vederlag for fremføring TONO. TONO klarerer tilgjengeliggjøring av musikk innenfor Norges grenser.
At vi i Norge har avtalelisens, medfører at TONO kan kreve inn vederlag på vegne av alle norske opphavere. Dette gjelder så langt TONO er representative for opphavergruppen. I tillegg kan de kreve inn vederlag for de som har inngått avtale med TONO, uavhengig av nasjonalitet og opphavergruppe. TONO kan imidlertid ikke kreve inn vederlag for utenlandske opphavere som ikke er medlem av TONO eller en av TONO sine søsterorganisasjoner.
Det er ikke bare opphavere som kan være medlem av TONO, eller lignende organisasjoner. Musikkforlag kan også være medlemmer. De aller fleste komponister og musikktekstforfattere i den vestlige verden er medlem i en slik organisasjon. Ved tvil om TONO kan bistå med klarering, ta kontakt med TONO sin medlemsservice her.
Organisasjonen TONO eies og styres av komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag, og forvalter opphavsrettigheter på vegne av rettighetshavere til musikkverk.
TONO har en rekke standardsatser for fremføring av musikkverk. Disse satsene bygger på avtaler. Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) og TONO har inngått en avtale som gir NTO-medlemmer rett til å tilgjengeliggjøre musikkverkene TONO forvalter i egne produksjoner.
En forutsetningen for at stageet skal kunne nyttiggjøre seg av avtalen mellom NTO og TONO er at de gjør rapportering i henhold til TONOs retningslinjer. På bakgrunn av det stageet rapporterer, utarbeider TONO en faktura der stageets skyldige vederlag er innregnet. Ved betaling av fakturaen, har stageet klarert tilgjengeliggjøringen av musikkverket
Merk i midlertid: Avtalen mellom NTO og TONO gjelder ikke store rettigheter. Slike rettigheter må som nevnt klareres direkte med opphaver.
Nyttig info:
Når TONO utsteder faktura til stageet, er det basert på tariffene i avtalen.
Gjeldende tariffer for tilgjengeliggjøring etter avtalen mellom NTO og TONO pr 1.1.2020 er:
For revy/kabaretforestillinger betales vederlag til TONO med 2 % av brutto billettinntekt, dog minimum kr. 267,- pr. forestilling.
Gjeldende tariffer for innkopiering pr. 1.1. 2020 er:
Teateret skal sørge for rapportering to ganger i året. Se praktisk veiledning til rapportering i kapittel 5.
Teatre som ikke er medlem av NTO er henvist til å ta kontakt med TONO for å undersøke om TONO kan klarere musikken for dem. I prinsippet er det ingenting i veien for at ikke-medlemmer kan inngå selvstendig og lignende avtaler med TONO. I alle tilfeller er TONO forpliktet til å bistå stageet med å innhente tillatelse fra rettighetshaverne, så lenge søknad om slik bruk blir sendt til TONO senest 1 måned før premieren.