I modul 2 så vi på klareringsprosessen for å ta musikk inn i forestillingen, og deretter fremføre den på scenen. I denne modulen skal vi se på klareringsprosessen for å gjøre opptak av forestillingen og distribuere dette i etterkant, herunder også prosessen med å lydlegge med musikk som ikke inngår i den faktiske forestillingen som gjøres opptak av.
Digitalisering gjør det mulig å utnytte produksjoner på nye måter. Selv om stageets kjernevirksomhet fortsatt vil være å produsere og formidle scenekunst live for et tilstedeværende publikum, ser vi at digitaliseringen muliggjør andre visningsformer. Det alminnelige stageformatet suppleres med alternative digitale visningsflater, som TV og strømmetjenester. I tillegg oppstår nye og alternative måter å promotere produksjoner på, særlig via sosiale medier.
Under pandemien i 2020 skjøt digitaliseringen fart for hele samfunnet, også for teatrene. Både live-fremføringer via streaming, og opptak av produksjoner som legges ut på nett, har raskt blitt en alternativ og supplerende måte for å nå publikum på. Utviklingen av økende digitalisering av stageforestillinger vi har sett det siste året har nok kommet for å bli.
For å kunne gjøre produksjonen tilgjengelig på TV eller internett, forutsetter dette at det gjøres et opptak av forestillingen (med unntak av direkte strømming). Dette opptaket er å anse som et nytt eksemplar av alle verk som det gjøres opptak av. Dette innebærer at dersom produksjonen inneholder fremføringer av musikkverk og/eller innspilt musikk, regnes opptaket av forestillingen også som et nytt eksemplar av de aktuelle musikkverkene og -innspillingene. En slik eksemplarfremstilling utløser noen egne utfordringer for klareringsprosessen.
Det typiske tilfellet er at stageet ønsker å gjøre opptak av en produksjon som i utgangspunktet fremføres for et tilstedeværende publikum fra en scene. Teateret ønsker deretter å tilgjengeliggjøre opptaket, enten på egen nettside eller en tredjepartsplattform, som for eksempel NRK.no eller TV 2 Sumo, og kanskje bruke noen klipp fra forestillingen for å promotere produksjonen på sosiale medier. I slike tilfeller er det nødvendig å først klarere musikken for eksemplarfremstilling (dvs. det å lage selve opptaket).
Dersom produksjonen kun skal strømmes direkte – live – uten å ligge tilgjengelig i ettertid regnes ikke dette som en eksemplarfremstilling. En forutsetning for at strømming skal anses som direkte eller live, er imidlertid at publikum ikke kan sette sendingen på pause, spole tilbake etc. underveis. Dette omtales ytterligere under punktet om direkte strømming i kapittel 4.
Som omtalt i modul 2, er både eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøringen av verk handlinger som i utgangspunktet krever samtykke fra rettighetshaverne. Husk at samtykke må innhentes fra alle rettighetshavere, både til musikkverk og til innspillinger. Hvis du er usikker på hvem som har rettigheter til musikkverk og musikkinnspillinger, anbefaler vi å repetere Modul 1.
Rettighetshaverens enerett til eksemplarfremstilling omfatter både fysiske kopier (for eksempel fra CD til CD) og elektroniske kopier (for eksempel fra digital lydfil til digital lydfil, med eller uten bilde).
Når det gjøres opptak av en forestilling eller man på annen måte sammenstiller lyd og bilde, fremstiller man et nytt eksemplar av musikkverk og -innspillinger som (med noen få unntak) må klareres med rettighetshaverne eller deres representanter.
I modul 2 ble klarering av musikkrettigheter for fremføring i sal med tilstedeværende publikum omtalt. Dette innebærer én tilgjengeliggjøring i opphavsrettslig forstand.
Når opptaket av produksjonen skal gjøres tilgjengelig digitalt, forutsetter dette altså at musikken først er klarert for ( eksemplar-)fremstilling av opptaket. Når opptaket så blir lagt ut på nett, regnes dette som en ny tilgjengeliggjøring.
Teatret vil altså forestå to tilgjengeliggjøringer i dette tilfellet: Først en overfor publikummet i salen, og så en annen overfor publikummet på nett. Dette er ulike handlinger som klareres på ulike måter:
Klarering av musikkverk for eksemplarfremstilling presenteres i kapittel 2, mens klarering av innspillinger for eksemplarfremstilling presenteres i kapittel 3. Deretter er det nødvendig å klarere denne tilgjengeliggjøringen av opptaket som skjer når opptaket publiseres på nett, dette behandles i kapittel 4.
