Kapittel 3 (Modul 3)

Modul 3 - kapittel 3/4

Eksemplarfremstilling av innspilt musikk

I dette kapittelet ser vi på hva som må gjøres for å kunne fremstille eksemplar av musikkinspillinger, enten ved å gjøre opptak av en forestilling som inneholder innspilt musikk eller der man legger på ferdig innspilt musikk på bildeopptaket i etterkant.

Musikkinnspillinger inneholder både opphavsrettigheter til musikkverket på en den ene siden, og nærstående rettigheter til innspillingen på den andre siden. Musikkverket er omtalt i forrige kapittel. Dette kapitlet handler om den innspilte musikken.

Dersom det skal fremstilles eksemplar av en musikkinnspilling, enten ved å gjøre opptak av en forestilling som inneholder innspilt musikk eller ved at man legger på innspilt musikk i etterkant, må altså både rettighetene til musikkverket og de nærstående rettighetene i musikkinnspillingen klareres.

 

Tenk deg en forestilling der det spilles av innspilt musikk i forbindelse med et sceneskift eller som bakgrunnsmusikk i en scene. Når man gjør opptak av denne forestillingen vil man fremstille et nytt eksemplar av musikkinnspillingen som blir spilt av. Teaterets opptak av forestillingen utgjør her det nye eksemplaret.

 

Det kan også tenkes tilfeller hvor man i ettertid ønsker å lydlegge opptaket av produksjonen, enten fordi lyden er dårlig, man ønsker å bruke andre låter som bakgrunnsmusikk eller at man ønsker mer musikk enn det som ble brukt i forestillingen. Dette vil i så fall også innebære eksemplarfremstilling av musikkinnspillingen som brukes til lydlegging.

Nyttig info:

Lydlegging er en betegnelse på handlingen hvor man inkluderer innspilt musikk på et opptak som ikke inneholdt denne musikken. Man har altså «innkopiert» musikken et sted, og denne «innkopieringen» utgjør en eksemplarfremstilling, siden det nå finnes et nytt (digitalt) eksemplar av denne musikkinnspillingen. Slik eksemplarfremstilling krever samtykke fra alle de som innehar rettigheter musikkinnspillingen.

Både opptak av produksjonen som inneholder avspilling av innspillinger og innkopiering av innspillinger er former for eksemplarfremstilling.

 

Som du kanskje husker fra modul 1, er det to typer nærstående rettigheter som er aktuelle for musikkinnspillinger. Det er produsentrettigheter (ofte omtalt som masterrettigheter) og utøverrettigheter. Når en musikkinnspilling skal klareres, kreves det tillatelse fra både innehaver av produsentrettighetene (normalt et plateselskap) og innehaverne av fremføringsrettighetene (artist/musikere).

OBS: Utøvende kunstnere har ideelle rettigheter, trykk her for å lese mer om dette.

I praksis er det ofte et plateselskap som forvalter begge gruppene av nærstående rettigheter på opptak som er utgitt via et plateselskap. Dette er fordi fremføringsrettighetene som regel er overdratt til plateselskapet når plateselskapet inngår avtale med artister/musikere.

 

Utøverrettighetene til innspillinger som innkopieres på teatrets opptak kan derfor som hovedregel klareres med plateselskapet som innehar produsentrettighetene. Dersom teatret  gjør opptak av forestillingen, må teatret klarere utøverrettighetene med de som fremfører musikkverk i forestillingen, som regel skuespillerne/koret/musikerene. Dette innebærer at teatret må inngå en avtale om dette direkte med den enkelte i mangel av at det finnes overenskomster etc. som regulerer dette. I sistnevnte tilfelle, vil det innebære at man ikke fremstiller nytt eksemplar av en innspilling. 

 

Den videre fremstillingen vil utelukkende omhandle de tilfeller der man fremstiller eksemplar, dvs. at man gjør opptak av innspilt musikk som spilles av fra scenen eller at man lydlegger opptaket med innspilt musikk i etterkant.

Fremgangsmåte for klarering av innspilt musikk:

1) Undersøk hvem som har rettighetene til den aktuelle innspillingen

Dette vil normalt være plateselskapet som har gitt ut innspillingen for salg eller streaming i Norge. Plateselskapet kan man finne ved å undersøke den aktuelle innspillingen, f.eks. på platekompaniet.no, discogs.com, allmusic.com, eller via «song credits»-funksjonen på Spotify. Hopp tilbake til modul 1, kapittel 4 for en repetisjon av hvordan man finner ut at dette.

2) Kontakt den som eier innspillingen og inngå avtale

Dersom man skal klarere direkte med et plateselskap er det ingen standard prisliste å ta utgangspunkt i, det blir en ren forhandling av hva partene mener er riktig vederlag for bruken. Ofte tar man likevel utgangspunkt i prisene til NCB, siden man ofte opererer med prinsippet om at «begge sider» er like mye verdt i slike sammenhenger. Sentrale punkter i en slik avtale er hvilken innspilling som brukes, hvor mange sekunder som brukes, i hvilken scene musikken brukes, hvilken plattform musikken skal legges ut på, om musikken skal være tilgjengelig for hele verden eller geo-blokkert til Norden eller Norge, og hvor lenge skal opptaket ligge ute.

 

Et sentralt punkt som også bør inntas i en slik avtale er at plateselskapet tar på seg ansvaret for å klarere utøverrettighetene. Dette vil også kunne innebære å avklare at teatrets bruk ikke strider mot utøvernes ideelle rettigheter, og at plateselskapet innestår for at de har rett til å inngå avtalen.

 

Dersom bakrgunnen for opptaket av produksjonen er at en tredjepart, for eksempel NRK, har tatt kontakt og ønsker å vise dette på nrk.no eller på lineær-tv, er det viktig at avtalen som inngås med plateselskapet også dekker de vilkårene NRK stiller i sin avtale med teatret.

 

Sentralt for at det skal kunne avregnes riktig når opptaket legges ut, og særlig der det er en tredjepart som skal legge ut opptaket, for eksempel NRK, er at det utarbeides musikkrapporter. For innspillinger er det viktig at både koden for musikkverk og for innspillinger legges ved, les mer om dette i modul 1.

Særlig om IFPI / FONO

IFPI og FONO er interesseorganisasjoner for plateselskaper som i noen tilfeller kan klarere eksemplarfremstilling av nærstående rettigheter.

 

The International Federation of Phonogram and Videogram Producers (IFPI) er de internasjonale plateselskapenes interesseorganisasjon.  IFPI representerer over 1400 plateselskaper fra ulike land, og jobber for å sikre plateprodusentenes rettigheter. IFPI har en avtale om synkronisering med sine medlemmer som gjør at man kan inngå avtale med IFPI om all musikk som er på IFPI-selskapene (med unntak av artister som er å finne på reservasjonsliste). Oversikt over IFPIs medlemmer finner du her.

 

FONO er en interesseorganisasjon som representerer plateselskap som i det vesentlige bedriver norsk musikkproduksjon. På samme måte som IFPI, kan FONO etter fullmakt fra sine medlemmer klarere bruk av innspillinger. Oversikt over FONOs medlemmer finner du her.

Felles for IFPI og FONO er at teatret i noen tilfeller kan kontakte disse for klarering av innspilt musikk i stedet for å gå til hvert enkelt plateselskap.

Når er det aktuelt å klarere med IFPI/FONO?

Klarering med disse organisasjonene er anbefalt dersom det skal brukes mye musikk, og når man på klareringstidspunktet ikke vet helt hva slags musikk som skal brukes. IFPI og FONO gir tillatelse til eksemplarfremstilling av de innspiller de forvalter mot et engangsvederlag. Teatret kan altså inngå løpende avtaler med IFPI og FONO.

Når teatrets skuespillere er utøvere 

NB! Den som fremfører et musikkverk, for eksempel en skuespiller, har rettigheter til sin fremføring. Han eller hun har i utgangspunktet enerett til å gjøre opptak av fremføringen, fremstille eksemplar av fremføringen og tilgjengeliggjøre opptak av fremføringen. Disse rettighetene må derfor klareres i kontrakten med vedkommende eller i en tilleggskontrakt. Les mer om dette i modul 5 om utgivelse av musikk.

Dokumentasjonsopptak

Dersom det skal gjøres dokumentasjonsopptak må de samme vurderinger som i kapittel 2 gjøres.

trykk på knappen for å returnere til toppen

Du er nå ferdig med 3 av 4 kapitler i Modul 3

75%
error: Innholdet er beskyttet !!