I de foregående kapitlene har vi understreket viktigheten av å legge en plan for utnyttelse av produksjonen slik at den klareringen som gjøres i starten er tilstrekkelig for det man skal gjennomføre av aktiviteter.
Dersom det bestilles musikk til forestillingen og denne er egnet til utgivelse er det enkle grep som skal til for å kunne gjøre dette. Nøkkelen er å få på plass klareringer forut for utgivelse og at man er kjent med de systemer som gjelder for eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring. Dette har vi skrevet om i Modul 3.
I tillegg til å gi et inntektspotensiale, kan utgivelse av musikk være et effektivt markedsføringsverktøy. Senere års tekniske utvikling har gjort at kostnadene til innspilling av musikk er betraktelig redusert. Samtidig har publikum endret sine vaner for konsumering av musikk. Innspilt musikk er i dag mye lettere tilgjengelig enn før.
Et stage som ønsker å gi ut musikken fra forestillingene, må først ha klarert alle musikkrettighetene for utgivelse. Klarering for utgivelse involverer mange av de samme aktørene som stageet forholder seg til for klarering av musikk til bruk i forestillingen. Et tillegg ved utgivelsesklarering er de som fremfører musikken i stageets regi. For en repetisjon av hvilke rettigheter som finnes i musikk, se Modul 1.
For at stageet skal kunne utgi musikken, må stageet sørge for å ha oversikt over alle rettighetshaverne på «begge sider». På hver side, kan det være mange rettighetshavere.
Eksempel: Et stage setter opp en forestilling om "Den Bittelille Bananen", en søt barnehistorie om en rekke sprø karakterer ombord på en bitteliten bananbåt. Teateret anser det som passende å lage originalmusikk som skal fremføres i forestillingen. En komponist og en manusforfatter hyres inn for å lage melodi og tekst. Et band hyres inn for å spille låten, etter komponistens noter. Band og skuespillere bruker noen dager på å øve inn nummeret. I forestillingen synger skuespillerne den originalskrevne låten «Skall det gå, på bølgen blå» fra scenen. I ettertid spilles låten inn i studio med forestillingens besetning, der den også tilføres noen ekstra elementer for utgivelse.
Eksemplet over illustrerer hvem som kan være bidragsytere til at innspillingen og musikkverket blir til en låt. Alle disse kan ha rettigheter som må klareres dersom låten skal gis ut.
På samme måte som vi har sett i modulen om bestillingsmusikk, kan det være fornuftig å foreta klarering for utgivelse før musikken blir skrevet, fremført eller spilt inn – eventuelt ved bruk av opsjoner. I tilfeller hvor det er mange bidragsytere kan klarering på forhånd være avgjørende for å ha et overkommelig kostnadsbilde å forholde seg til.
Dersom man bruker eksemplet med «Den Bittelille Bananen» over, for å illustrere en klareringssituasjon, får man følgende klareringsbehov:
På siden som har å gjøre med opphavsretten (musikkverket) vil man finne følgende aktører:
Disse har opphavsrettigheter til musikkverket. Alle som yter selvstendige og originale bidrag til skapelsen av musikkverket får opphavsrettigheter, og konsekvensen av dette er at man må klarere sin bruk med disse, enten direkte eller igjennom de systemer som finnes for dette.
På den andre siden har vi de som er involvert i innspillingen av låten. Disse får nærstående rettigheter til innspillingen.
Det er kun de bidragsyterne som deltar på den aktuelle innspillingen som får slike rettigheter. F.eks. om stageet benytter et annet band til studioinnspillingen av låten enn de som satt i orkestergraven, vil ikke bandet som var i orkestergraven få nærstående rettigheter til innspillingen – nettopp av den grunn at de ikke deltok på innspillingen.
Det sentrale her er altså at stageet som ønsker å utgi musikk får klarert alle de nødvendige rettighetene før musikken utgis. Manglende klarering før utgivelse vil utsette stageet for potensielt erstatningsansvar. Måten dette gjøres på i praksis, er at stageet inngår avtaler med alle rettighetshavere og ellers benytter de systemer som finnes, for eksempel NCB og TONO, til å klarere utgivelsen.
I det videre skal vi se på hva som kjennetegner de ulike rettighetshaverne og hvilke problemstillinger som er «typiske» for klarering av disse.
Komponisten og tekstforfatter får opphavsrettigheter i det øyeblikket låten skapes, enten de lager låten sammen eller lager hver sine bidrag separat og deretter setter dem sammen. Disse har i fellesskap enerett til å utnytte låten økonomisk og har også ideelle rettigheter til komposisjonen og teksten. I praksis betyr dette at komponisten og tekstforfatter kan bestemme hvordan musikkverket skal fremstilles og utnyttes.
Som oftest vil bestillingsmusikk også innebære urfremførelse av musikken, og kanskje skal musikken spilles inn, gis ut og brukes som markedsføring før forestillingen har hatt premiere. Det er derfor viktig at det lages gode kontakter med de som skal lage musikk og tekst slik at man har sikret seg de nødvendige samtykkene for utnyttelsen man planlegger. I Modul 4, kapittel 2, har vi skrevet om inngåelse av avtale med komponister og musikktekstforfattere, samt viktigheten av at det lages tydelige og klare avtaler.
Vanlig digital utgivelse som gjøres via en aggregator eller distributør, som igjen inngår avtale med iTunes, Spotify etc., innebærer at vederlag til komponisten eller tekstforfatteren gjøres automatisk og betales av iTunes/Spotify. Dersom man ønsker å legge ut musikken som lydspor på egen nettside, inngås det avtale med TONO på vanlig måte som beskrevet i Modul 3, kapittel 4. Musikk som inngår i opptak behandles på samme måte som angitt i samme kapittel.
Dersom teatret ønsker å bruke musikken som markedsføring for forestillingen, teatret, samarbeidspartnere eller andre formål, må det inngås avtale direkte med komponisten og tekstforfatteren om dette. Det er vanlig å ha tatt stilling til dette på tidspunktet man inngår første avtale med disse.
Dersom det skal gis ut fysiske utgivelser (CD, Vinyl etc.) må det betales vederlag til NCB. Det er stageets ansvar å klarere eksemplarfremstillingen med NCB. Fabrikken som produserer den fysiske utgivelsen leverer et såkalt fremstillingsbilag til NCB, slik at ikke-klarerte utgivelser fanges opp. Teateret er til syvende og sist ansvarlig for klareringen. Merk derfor at stageet må klarere eksemparfremstillingen med NCB før man oppstarter produksjon av fysiske utgivelser. For mer om klarering av eksemplarfremstilling, se modul 3.
Du kan lese mer om avtaler om bestilling av musikkverk her.
Alle som er med på å fremføre musikkverket på den aktuelle innspillingen har som utgangspunkt enerett til sin egen fremføring. Dette gjelder like mye for vokalisten som synger verket og et bandmedlem som kun slår to ganger på et triangel. Det er ingen krav til kvalitet på fremføringen, så lenge den er av kunstnerisk art og det er et musikkverk som fremføres, noe som er tilfelle for så å si samtlige innspillinger av stagemusikk.
Dette innebærer at alle som deltar i fremførelsen av musikkverket normalt får både økonomiske og ideelle rettigheter knyttet til sin egen fremføring. I praksis, vil dette innebære at stageet må inngå avtaler med alle utøvere som deltar på innspillingen om at stageet skal ha rett til å gjøre opptak av fremføringen og til å gjøre dette opptaket tilgjengelig for allmenheten i ettertid.
Utøverbegrepet vil vaiere fra forestilling til forestilling. I mer oversiktlige situasjoner vil det være et relativt lite antall aktører involvert, for eksempel et knippe skuespillere, et lite orkester og en musikalsk leder/dirigent. I andre tilfeller kan man ha å gjøre med kor, et større ensemble av skuespillere, et stort (utvidet) orkester og dirigent(er). Reglen er fortsatt den samme: Samtlige som bidrar på utøversiden må samtykke til at det kan gjøres opptak og at dette kan utgis.
Utgivelse av musikk er ikke tilfredsstillende regulert i noen av tariffene/overenskomstene som er på plass for de relevante aktørene, slik at det må inngås individuelle avtaler med den enkelte. I tilfeller der det ikke er utsikter til stor inntjening og man ikke anser det som hensiktsmessig å inngå avtaler om royalty, er det naturlig at de utøvende får noe betalt for å bidra til innspillingen, i alle fall i de tilfeller der innspillingen skjer utenom fremføring av forestillingen slik at man kompenseres for den ekstra innsatsen og for retten til å gi ut fremføringen.
I de tilfellene der man ønsker å administrere royaltyavregninger må det settes opp en royaltyfordeling innenfor hver kategori og avregnes etter hvert som det kommer inn inntekter. Les mer om royaltyoppsett i kapittel 5.
Alle utøvere bør oppfordres å melde seg inn i Gramo for å motta vederlag for de tilfellene der innspillingen blir fremført offentlig. At utøverne registrerer seg i Gramo koster ikke noe for teatret siden det ikke er teatret som betaler vederlaget til Gramo.
Forutsetningen for at utøverne kan registrere seg på innspillingen er at teatret har medlemskap i Gramo og har registrert innspillingen slik at den får en såkalt ISRC-kode som utøveren skal oppgi ved registrering. For mer om ISRC-kode, se kapittel 2 her.
Også teatret vil få utbetalinger fra Gramo dersom teatret melder seg inn som medlem. Teatret vil i slike tilfeller motta vederlag i kraft av å være produsent/tilvirker av innspillingen.
Nyttig info:
Produsenten av innspillingen får også nærstående rettigheter, som er av en litt annen karakter enn utøverrettighetene. Merk at når vi her snakker om produsent, er det ikke produsent i betydningen studiotekniker eller innspillingsleder, men den som har finansiert opptaket – altså mer i betydningen som et plateselskap eller en filmprodusent.
I tilfelle hvor stageet finansierer og organiserer innspillingen av stagemusikken, er det stageet som blir innehaver av de såkalte produsentrettighetene. På samme måte som utøvere, har produsenten en enerett til å bestemme hvordan opptaket skal utnyttes. Produsenten får imidlertid ingen ideelle rettigheter.
Så lenge det er stageet som finansierer og organiserer innspillingen, behøver det altså ingen avtaler for å klarere produsentrettighetene. Dersom stageet leier noen inn til å gjøre denne jobben eller benytter eget personell til dette vil det kunne være nødvendig med presiseringer av eierforholdet til innspillingene og dennes rolle.
Dersom man engasjerer en ekstern musikkprodusent for å gjennomføre opptaket og ferdigstille dette til utgivelse er honoreringen av denne ofte delt i to komponenter: Honorar og en mindre royalty. Denne utgjør sjelden mer enn 2-4 % på kommersielle utgivelser.
Det finnes flere selskaper som er behjelpelig med prosessen med å gi ut musikk, for eksempel å bistå teatret med å rigges til å operere som et plateselskap. Ett av disse selskapene er Longyear United – et firma som spesialiserer seg innenfor musikkrådgivning som du kan lese mer om her.
Nedenfor finnes en liste med kontrollspørsmål et stage som ønsker å utgi musikk bør stille seg selv før utgivelsen av musikk. Hvis nei på noen av disse spørsmålene, burde stageet sørge for at svaret på spørsmålet er ja før man går videre med utgivelsen.
- Har vi avtale med komponist, tekstforfatter og arrangør?
- Gir avtalen med komponist, tekstforfatter og arrangør stageet rett til å gi ut og utnytte musikken utenfor forestillingen?
- Skal vi bruke musikken til markedsføring ut over forestillingen? Har vi avtale om dette?
- Har disse samtykket til førstegangsutgivelse dersom musikken ikke har vært offentligjort før?
- Har vi avtaler med eventuelle medhjelpere til tekstforfatter og komponist?
- Har vi avtale med alle som fremfører musikkverket på innspillingen vi vil gi ut? Kor, orkester, skuespillere, musikere, dirigent/musikalsk leder?
- Gir avtalene med utøverne rett til å gi ut musikken?
- Har noen av utøverne blitt lovet royalty? Er vi satt opp for å drive med avregninger?
- Er det noe i avtalen med studio og deres hjelpere som tilsier at stageet overdrar sine produsentrettigheter (masteren)? Er vi sikre på at stageet eier masteren fullt ut?
Hvis ja på disse spørsmålene, er stageet ett steg nærmere å være klare for musikkutgivelse. Det er likevel enkelte praktiske ting som må gjøres før musikken kan gis ut. Disse behandles i neste kapittel.